s o r r y m u m

"Kjerringa mot strømmen". Illustrasjon: Carl Larsson Det var en gang ei kjerring. Har man først sett på emnet "kjerringer" øker fokuset ytterligere. Man observerer, erfarer, går i prosesser og konkluderer. For jeg ser de rundt meg. Kjerringene. Sittende fast med kroknesa si i hver sin stubbe. Magre i sinn. De sitter fast med nesa, men klorer seg fast med magre, sterke hender. Eller små, lubne. Stubben har dype røtter, men intet bladverk. Ingen vekst. Ingen lysegrønne blader om våren eller kalde grener om vinteren som sparer sevjen. Er man fast er man statisk. Og med nesa i stubben ser du ikke langt. Men hva er så egentlig kjerringenes stubbe? Det kan være så mangt, men den har røttene sine dypt nede i frykten og makten. Stubben kan være en jobb kjerringa tviholder på for å oppnå status, en mann med tykk lommebok, en usedvanlig vakker kvinne (husk at kjerringer kommer i begge kjønn), et vakkert hus fra Bonytt eller hva som helst som holder fasaden.  Nå kan ...

Ei kjerring, av norrønt kerling , er ei gift kone eller ei gammal kvinne av det breie lag av folket. Ordet seier noko om kjønn, samfunnslagslag og alder eller ektesapeleg status; for somme kan det ha ein negativ biklang eller bli oppfatta direkte nedsetjande. Wikipedia Vi har gjennomgått tiår med kvinnefokus og kamp for kvinners rettigheter.  Etter fokus på oppvaskhansker og kjoleforklær, zalo og salmiakk i en periode dukket Nora for alvor opp og Dukkehjemmet ble rokket ved. Kjerringa i det hjemmet var Torvald. Noen av oss vokste opp med sannheter som viste seg ikke å holde mål. Sannheter og illusjoner fra 60- og 70-tallet falt for mange i grus på 80- og 90-tallet da vi etablerte oss med barn og familie og forstod at vi var nettopp det: kvinner. For da angrep kjønnsrollene – eller naturen, vil enkelte påstå – oss i et bakholdsangrep vi ikke var forberedt på etter kjønnsfornektelsen i oppveksten. For enkelte av oss var det selvfølgeligheten som falt . Selvfølgeligheten...