Ei kjerring, av norrønt kerling, er ei gift kone eller ei gammal kvinne av det breie lag av folket. Ordet seier noko om kjønn, samfunnslagslag og alder eller ektesapeleg status; for somme kan det ha ein negativ biklang eller bli oppfatta direkte nedsetjande. Wikipedia
Vi
har gjennomgått tiår med kvinnefokus og kamp for kvinners rettigheter. Etter fokus på oppvaskhansker og
kjoleforklær, zalo og salmiakk i en periode dukket Nora for alvor opp og Dukkehjemmet
ble rokket ved. Kjerringa i det
hjemmet var Torvald.
Noen
av oss vokste opp med sannheter som viste seg ikke å holde mål. Sannheter og
illusjoner fra 60- og 70-tallet falt for mange i grus på 80- og 90-tallet da vi
etablerte oss med barn og familie og forstod at vi var nettopp det: kvinner.
For da angrep kjønnsrollene – eller naturen, vil enkelte påstå – oss i et
bakholdsangrep vi ikke var forberedt på etter kjønnsfornektelsen i oppveksten.
For enkelte av oss var det selvfølgeligheten
som falt. Selvfølgeligheten vi var oppdratt i og som vi trodde på: menn og
kvinner er like og har de samme rettighetene og mulighetene i samfunnet. I
arbeidslivet og på hjemmebane. Det er
ingen forskjell på menn og kvinner bortsett fra den soleklare fysiske variasjonen.
Visste vi. Jeg skal si vi var en god del kvinner og mødre i sjokk på den tiden.
Barnetroen falt.
Vi
var i sjokk over at selvfølgeligheten ikke eksisterte allikevel. Vi ble skutt
på fra alle hold. Vi var hjemmeværende med barn – og ble skutt på. Vi gjorde
karrierer – og ble skutt på. Vi klatret Kilimanjaro alene – og ble skutt på. Vi
fødte fire barn og kjøpte Volvo stasjonsvogn – og ble skutt på. Vi tok
utdannelse etter utdannelse – og ble skutt på.
Og det var kjerringer som skjøt. Kjerringer av begge kjønn. Og det er
min påstand:
Kjerringer kommer i begge kjønn
Det som kjennetegner ”kjerringer” med negativt fortegn er vel nettopp det at de ikke evner eller ønsker å se en sak fra flere sider. Heller enn å bruke tid og energi på å se på/være nysgjerrig på andre virkeligheter og forklaringsmodeller, skyter de fra sin egen snevre og rigide lille hofte og tegner et bilde av sin private virkelighet som den eneste sanne og som de må beskytte med liv og lemmer og skarpe tunger. For tenk om det finnes flere virkeligheter og alle er like gyldige?
Kanskje
forveksler vi begrepet kjerring med janteloven? Janteloven trenger vi ikke –
men den er nå i hvert fall kjønnsnøytral:
Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like meget som oss.
Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro du at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
Selv
om vi forstår hvor kjerringa kommer fra betyr det ikke at vi må konfrontere
henne. Det beste er ofte å la henne falle på stengrunn. Når kjerringa reiser seg
med skrubbsår på knærna kan det være han/hun begynner å tenke seg om. Kanskje.
Nå
må vi passe oss for at kjerringene ikke ødelegger mannens selvfølgeligheter
også. I hvor mange norske barneprogram på tv fremstår mannen som en tulling i
dag? Let og du skal finne. Kan vi la de som vil og er gode til det få være
ledere? Kan vi bare få nyte menneskers handlekraft og styrke? Kan vi også få sette pris på menneskers suksess og evne til
omsorg? La oss heie på de vi tror på – uansett kjønn. Kan vi bare slutte å
snakke i kjønn og ha fokus på personer? Kan vi slutte å dele menneskeheten i
mann og kvinne på arbeidsplassen? Hjemme? Gjøre det vi har talent for og lyst til. Og:
"Et dukkehjem handler ikke om kvinnens frigjøring, men menneskets frigjøring", skal Ibsen selv ha sagt om Et Dukkehjem.
Så må vi passe oss for å ikke bli en kjerring som klager på en kjerring som
klager på en kjerring. Denna kjerringa tror at mye er gjort med nysgjerrighet
og et åpent sinn. Takk for mangfoldet.
s o r r y m u m
"Funfact": På kinesisk omtales feminisme som noraisme, etter Nora i Et Dukkehjem.
SvarSlett