s o r r y m u m

I want to share this happy couple with you. They show so much love and respect for eachother, it is amazing. True love amongst animals. I have to believe they are capable of love seing Dash and Oranja and how they cuddle and play with eachother. Always respectfully. Lionhug. Photo: K.Udland I watched them everyday for 8 weeks - this inspiring couple making the best of their situation in captivity. Oranja has a bad hip and Dash is a nurturing and respectful friend. When I took the photos they went on like this for perhaps half an hour - calm and happy. Enjoing eachother. I do believe animals have a soul. How can I not? s o r r y m u m More hugging: Dash & Oranja. Photo: K.Udland True love. Photo: K. Udland Happy lion. Photo: K.Udland

Jeg får alltid lyst til å reise på 17. mai. Kanskje det har noe med tog og bevegelse å gjøre, kanskje rømme, kanskje vårvindene fra sør lokker - kanskje det bare er noe i lufta jeg kjenner som gjør at jeg vil sitte på et fly i timevis til nye destinasjoner og lukter og opplevelser og nytelser og prøvelser. Som gjør at jeg kjenner dragningen mot Victoria Falls, for eksempel. The Falls. Hoppe fra en bro. Nyte en solnedgang fra terrassen på Victoria Falls Safari Lodge med beina på rekkverket og bøfler og elefanter på vei til vannhullet rett der nede. Og frekke apekatter på ver andaen min. Snuse inn lukten av afrikansk jord igjen. Til et glass kjølig hvitvin. Min dekadente side popper opp her..Kjenne dusjen fra fossene og spenningen på broen igjen før svevet inn i den totale frykten. Kjenne den digre hanelefanten som beveger seg der under meg. Spise kudu med hun som tar reisen som var planlagt en gang med maken, men som aldri ble noe av - nå er han borte og hun reiser alene. 70 år og mør...

Nye venner. Foto: K.Udland Det er advent og den mørkeste tiden i landet vårt. Vi forbereder oss og venter, og denne måneden vet vi hva vi venter på. Men noen av oss går rundt med en konstant følelse av å vente. Eller er det en forventning - om at livet skal legge seg til rette som det hele tiden var ment. Endelig. Sånn er bare ikke livet. Det er ingenting som er endelig før endelig er det slutt...man kan bli noe dyster i november, ja. Nytt vennskap - med sjakalen Jackie. Sky og nysgjerrig. Egentlig var planen å skrive om at det er helt greit for jenter og kvinner å reise alene. Alene til Afrika og Amerika og sånn. Til land som Zimbabwe og Tanzania og Nepal. Helt alene . Det vil si uten noen vi kjenner fra tidligere, fra før, ved siden av oss på flyet og på bussen og på toget frem og tilbake og rundtomkring.  Vi skal bare huske på at alt vi ikke har gjort før er ukjent og potensielt skummelt. Helt til vi er der. Selv pakket jeg sekken og reiste 8 uker til Zimbabwe i v...

Yellow-billed Hornbill Det er jo ikke fugler de fleste forbinder med safari i Afrika, men den fasinasjonen er i ferd med å våkne for min del. Dette er tilogmed og kanskje en Eastern Yellow-billed Hornbill. Kallenavn: "Flying Banana". Men det er kanskje som ellers i livet. Når man har sett de store linjene er det på tide å gå i detaljene. Så er det kanskje en naturlig utvikling å nyte vakre fugler etter horder med elefanter, sebra og giraffer. Og løver. Han er vakker, da! Bird-nerd.

Dante - a male lion resident at Chipangali Wildlife Orphanage. He is a wonderfully playful and  social lion.     Photo: K.Udland   In 2013 I stayed 8 weeks working at the Chipangali Wildlife Orphanage as a volunteer and highly recommend staying at least 4 weeks to get the most of it. By then you will get to know the animals as you need to spend time with them to get them to know you. Then perhaps Dante will come running to you wanting to play when you come to see him. Standing on his behind legs like a gentle giant inviting you to run with him. Or Lundi - a male leopard - will come up to the fence for a cuddle. Imagine the feeling of digging your fingers in a lions mane and carefully stroke a leopards moist nose as he comes up to greet you. Imagine the size of a lions furball!   Dante. Photo: K. Udland They do wonderwork at this family-run orphanage in Zimbabwe. Also when it comes to the education of local children. You will get to go to schoo...

Jake  Afrikanske elefanter kan tilvennes mennesker, avvennes igjen og settes fri. I en lang prosess som kan lykkes. Med for eksempel foreldreløse eller skadde elefanter som presenteres for en flokk. Dette kan jeg lite om, men jeg red på Jake. Han er en "overskuddselefant" i ett område og kan bli en kapasitet i et annet. Det kan ta år. Dyrene har tilgang på store naturområder med trygge rammer i en periode. De jobber som guider 2 timer pr. dag med turister på ryggen. Opplevelser som dette gir meg dyp respekt for en art. Det gir meg lyst til omsorg,ivaretagelse og å få være så nære et individ, selv for en kort stund.  Fikk jeg kontakt? Eller var det bare meg? Jeg følte det selv og det gjør det virkelig nok. Fantastiske Jake som spiste underveis og rykket med seg et lite tre han bar på og mumset bladene av. Matpakken til Jake. Jeg kan ikke engang forestille meg at noen en gang kunne tenke seg å skade ham.  "Ta-bilde-av-meg-da".  Takk for turen, vakre,...

Toki Håndmatet med hestekjøtt og levende larver, ederkopper og kjærlighet. I Zimbabwe. Hvem har livets rett? Hvem bestemmer hvilke arter vi skal ta vare på? Har en løveunge større rett til livet enn en fugleunge? Etter åtte uker i Tokis liv er svaret nei. Om man skal måle det i kjærlighet og gleden det gir å  ivareta et liv - å redde et liv - er svaret nei.  Det var verdt å våkne opp om morgen til snatringen av en sulten fugleunge på rommet der han og broren Nice sov om natten når det var for kaldt ute. Tørke opp bæsj og bytte drikkevann. Sitte i timer i det store buret med dem for å sikre at de klarte seg sammen med de andre fuglene. Sikre at de fikk sin del av plassen. Den inderlige lykkefølelsen når det var tid for mat og to sultne fulgte meg løpende hele veien langs buret til døren og stilte seg opp med åpne nebb og tillit. Nysgjerrig napping i øyebryn og tydelig gjenkjenning. En lang hvil på hodet mitt.  "Ta-bilde-av-meg-da".

Karla lener seg mot gjerdet og forlanger å bli klødd. I serien "ta-bilde-av-meg-da" er leoparden Karla først ute. Hun er 5 år og bor på Chipangali Wildlife Orphanage & Research Center utenfor Bulawayo, Zimbabwe. Karla er godt over gjennomsnittet kjælen og leken for leoparder, liten av vekst og velfødd. Som katter flest er hun uforutsigbar og egenrådig og det er forunderlig at enkelte mennesker foretrekker katter fremfor for eksempel forutsigbare og mer stabilt vennlige kjæledyr som hunder. Hun er for tilvendt mennesker og har derfor fast bopel på Chipangali. Nabokatten er klar for utskriving og venter på klarsignal fra myndighetene. På Chipangali kan du jobbe som frivillig - en fantastisk ferieform. Opplev det genuine, fysisk hardt arbeid(trening), fantastiske mennesker og vidunderlige dyr. Inspirasjon og påfyll i et vakkert land! Karla viser et sterkt ønske om å spise i fred. Hønen er plukket og skal intaes. Se: www.chipangali.com