s o r r y m u m

Jeg får alltid lyst til å reise på 17. mai. Kanskje det har noe med tog og bevegelse å gjøre, kanskje rømme, kanskje vårvindene fra sør lokker - kanskje det bare er noe i lufta jeg kjenner som gjør at jeg vil sitte på et fly i timevis til nye destinasjoner og lukter og opplevelser og nytelser og prøvelser. Som gjør at jeg kjenner dragningen mot Victoria Falls, for eksempel. The Falls. Hoppe fra en bro. Nyte en solnedgang fra terrassen på Victoria Falls Safari Lodge med beina på rekkverket og bøfler og elefanter på vei til vannhullet rett der nede. Og frekke apekatter på ver andaen min. Snuse inn lukten av afrikansk jord igjen. Til et glass kjølig hvitvin. Min dekadente side popper opp her..Kjenne dusjen fra fossene og spenningen på broen igjen før svevet inn i den totale frykten. Kjenne den digre hanelefanten som beveger seg der under meg. Spise kudu med hun som tar reisen som var planlagt en gang med maken, men som aldri ble noe av - nå er han borte og hun reiser alene. 70 år og mør...

Frykten og jeg i fritt fall. Det funket for meg med stigefrykt to meter over bakkenivå. I Zambia inviterte jeg Frykten på "teaparty". Nå skulle vi gjøre noe sammen. Bli bedre kjent. Og det gjorde vi - hoppet 111 meter i fritt fall ut fra Victoria Falls Bridge og kom nærmere hverandre i svevet. Når han nå dukker opp - det har gått seks måneder - kjenner jeg ham igjen og vet han er ufarlig. Får litt kick av ham nå. Det er 2014 og nytt år. Utfordre deg selv? Ta tyren ved hornene? Drikke te med Frykten? Godt Nytt År! “If you have fear of some pain or suffering, you should examine whether there is anything you can do about it. If you can, there is no need to worry about it; if you cannot do anything, then there is also no need to worry.”  Dalai Lama

Jake  Afrikanske elefanter kan tilvennes mennesker, avvennes igjen og settes fri. I en lang prosess som kan lykkes. Med for eksempel foreldreløse eller skadde elefanter som presenteres for en flokk. Dette kan jeg lite om, men jeg red på Jake. Han er en "overskuddselefant" i ett område og kan bli en kapasitet i et annet. Det kan ta år. Dyrene har tilgang på store naturområder med trygge rammer i en periode. De jobber som guider 2 timer pr. dag med turister på ryggen. Opplevelser som dette gir meg dyp respekt for en art. Det gir meg lyst til omsorg,ivaretagelse og å få være så nære et individ, selv for en kort stund.  Fikk jeg kontakt? Eller var det bare meg? Jeg følte det selv og det gjør det virkelig nok. Fantastiske Jake som spiste underveis og rykket med seg et lite tre han bar på og mumset bladene av. Matpakken til Jake. Jeg kan ikke engang forestille meg at noen en gang kunne tenke seg å skade ham.  "Ta-bilde-av-meg-da".  Takk for turen, vakre,...