Gå til hovedinnhold

s o r r y m u m er uten stavmikser og blender - hva ville mormor gjort?



Mormor hekler i hagen.


Grønnsaksuppe på avkapp, varmt sjokoladesmørbrød, miljø og økonomi.

Stavmikseren er utslitt, blenderen utslitt, jeg er bare litt sliten og vil lage min grønnsaksuppe. Kutter broccolistammen fra i går i skiver, gulrot, chili, ingefær, fersk koriander (med finhakket stilk), rødløk, hvitløk. Avkapp fra gårsdagens middag blir dagens suppe. Koker med vann og kokosmelk. Salt og pepper. Gurkemeie. Så var det jeg var avhengig av stavmikser eller blender. Inntil jeg kom til meg selv:

"Hva ville mormor gjort?"

Mormor på sitt lille småbruk ved elven i den trange dalen med hesjer og potetland - etterhvert alene med seks barn, ingen jobb (utenfor huset), brønnvann, utedo, lauget seg i badebalje på lørdag. Hva ville mormor gjort? Hun ville brukt potetstapperen. Så gjorde jeg nettopp det og suppa ble like god, om ikke bedre.

Har vi gjort oss avhengige av tingene våre? Jobber vi for å betale for selvfølgeligheter vi ikke ante vi trengte to generasjoner tilbake? Litt senere på kvelden blir jeg sulten igjen. Og fysen. Jeg har tenkt som mormor før og bakt brød. Det er nå to uker gammelt og hardt. Hva ville mormor gjort? Bløtgjort. Jeg har nydelig olivenolje jeg dynker brødet med på begge sider, lar det bløte og steker det i jernpanna. Søtsuget melder seg og det varme brødet blir gnidd inn med biter av mørk sjokolade. Knuste saltflak over og vips. Varmt sjokoladesmørbrød a la mormor.


Ble dette en matblogg nå? Det var ikke meningen. Meningen var å bevisstgjøre. I dag primært i forhold til miljø og jordens begrensede ressurser. I morgen også trolig av økonomiske årsaker. Hva ville mormor gjort. Kanskje vi tvinges tilbake dit. Kanskje det er fint å begynne og øve på holdninger ved kjøkkenbenken.

Mormor ville forresten aldri plantet bambus i hagen. Hun ville plantet rips og solbær og laget ripssaft og solbærsyltetøy til vinteren. Og hun hadde vinterlager med selvdyrkede poteter i jordkjelleren. Wow, hun var fantastisk, min mormor.


s o r r y m u m

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Old edition of Moby Dick by Herman Melville

Can anyone help me sort out which edition this is and if it is of any value?  Published by  Sampson Low, Marston & Co. Ltd . Quote:  PRINTED IN GREAT BRITAIN BY PURNELL AND SONS, PAULTON, SOMERSET,  ENGLAND. Moby Dick, or the Whale by Herman Melville Moby Dick or, The Whale is a novel by Herman Melville, first published in 1851. It is considered to be one of the Great American Novels. The story tells the adventures of wandering sailor Ishmael, and his voyage on the whaleship Pequod, commanded by Captain Ahab. Ishmael soon learns that Ahab has one purpose on this voyage: to seek out Moby Dick, a ferocious, enigmatic white sperm whale. In a previous encounter, the whale destroyed Ahab's boat and bit off his leg, which now drives Ahab to take revenge. Wikipedia Was Moby Dick a Real Whale? By Robert McNamara , About.com Guide The great white whale portrayed in Herman Melville's classic novel Moby Dick was fictitious. But remarkably, it was based on a real anima

s o r r y m u m meets the people - Piri from Aitu, Cook Islands - the bread changed everything

Piri on Rarotonga. "You can only appreciate so many mountains and beautiful lakes, sunsets and turquoise lagoons - then you have to meet the people ", a friend once said. And he was right. When travelling over time, as I did a year, your surroundings start to not give any meaning. You stop seeing and appreciating nature. Nature fatigue . Very interesting phenomena that can even make you sad and depressed. Pointing out the reason helped. I knew I had to meet the people, so I changed my focus. On Rarotonga, an island in the Cook Islands, I met Piri. In 2002. First at his coconut-tree-climbing show where we als where taught how to make a fire with sticks and to cook with hot stones in the ground. We all had to work together and it gave meaning. It  took us half a day to cook the meal. Piri making a fire. The stones were heated by the fire we made. Piri worked hard with dry moss and two sticks and we all gave shelter from the wind so he could nurture the fire. Piri work

s o r r y m u m på 60-tallet - melkespann, komper og laksedød - hva gjorde mormor?

1963 En vakker sommerdag på 60-tallet. Ikke alle kvinner stod på barrikadene og ikke hele tiden. Skulle vel ikke slutte å være kvinne? Skulle det ikke bare være greit å strikke ? Greit å melke ? Greit å slumre i sola i fluktstolen? I hagen med bena i nesten nyklippet gress. Grave tærne ned i gresset og kjenne kjøligheten fra svart muld. Snu seg og titte rundt stolryggen for å se hvem som kjører lastebil forbi. Kanskje er det storebror? Støver litt fra grusveien som er sommertørr, men det gjør ikke noe for det er sikkert to timer til neste bil kjører forbi. Lure på når bonden Isak inne i garden skal komme og hente de tomme melkespannene . Kanskje onkel rir forbi på hesten som ingen forstod hvorfor han kjøpte, men kanskje han bare elsket hester, Onkel Kåre. Kanskje er det tidlig ettermiddag og knaskje har de hvite syrinene nettopp avblomstret. De skal melke snart, skal de ikke? Kanskje de har ekstra melkespann i fjøset . Kanskje de bytter de tomme med med fulle spann av varm