Jeg
tenker og pus våkner, hopper ned på gulvet, plukker opp lekemusa si med tennene,
hopper tilbake opp i sofaen til meg og presenterer sin bisarre lekemus med
bjelle i magen for meg idet hun gjør en kollbøtte. Ta-da! Lekemusa er
trukket med kaninskinn og jeg kan ikke lære pus at et slikt vesen vil hun aldri
kunne støte på i en verden utenfor huset vårt. Der det regner grønt.
Mens pus gir
opp å leke med meg fortsetter jeg å skrive på Macen og drikker av koppen min
med økologiske havregryn, kokosflak, demararasukker og maldonsalt blandet ut oppløst
opprørt i kokende vann med en bit bark fra kaneltreet. Tenk deg et kaneltre i
kokende vann. Tenk deg den intense vidunderlig beroligende duften av kanel bre
seg over hele nabolaget som fjerne smil. Bach akkompagnerer det hele. Pus fortsetter å underholde seg selv. Nå i
vedkurven. Pus liker å leke med ved og papp. Hun drar papp og ved med ut på
kuskinnet på eikeparketten og ser om hun kan få liv i papp og ved. Pus har
glatt pels og lukter mykt av kattunge. Derfor liker hun å leke med papp og ved.
Og
Dagens Næringsliv. Pus elsker å rive Dagens Næringsliv opp til små rosa biter med
børsnoteringer og sentralbanksjef før hun går løs på kuskinnet. Ruller inn
kanten på langsiden av det hvite, glatte skinnet med brune flekker der buken i sin tid ble sprettet
opp og skinnet flådd fra muskler og knokler, slik at hun kanskje kan komme
mellom eikeparketten og kuskinnet. For hvem vet hva som kan finnes der. Ikke
jeg. Hun går fort lei av denne kjente og
hittil lite vellykkede øvelsen og er tilbake hos meg i sofaen. Ny kollbøtte -
Ta-da! Hun imponerer med å bite seg i halen i akten. Macen med tastatur
ignoreres og hun legger seg tilfreds med et stort gjesp på sofaryggen vendt mot
det grønne regnet og sovner. Jeg ser på
henne mens jeg klør på halsen og pus våkner med jeger i blikket. Hun legger
merke til aktiviteten på tastaturet. Van Morrison tar over etter Johan
Sebastian og pus har oppdaget ei flue i vinduet. Og lilla Buddha.
Hei? Foto: K.Udland |
Det regner grønt og ilden i ovnen har sluknet. Pus vasker seg på høyre bakben med ru tunge. Bach har vært innom og nå er Van the Man tilbake. Innimellom knatring på Mac leser jeg tre bøker. En kjærlighetshistorie, en franskmanns visjon av virkeligheten og en kjøkken-ordbok. Pus angriper franskmannens verk og lager bitemerker i hjørnet på permen. Franskmannen Clezio undrer videre og merker ingen ting der mellom permene hvor han har festet noen av tankene sine. Pus sovner oppå bena mine og jeg kan ikke bevege meg for nå sover bena mine også og kokkemestrene i kjøkkenordboken har satt mat i system og laget regler for hva en Piggvar Aida og Ål Poulette er. Pus har ikke smakt på denne boken ennå. Bob Marley! -Saaay something!
Er det mening man skal rydde på loftet, også? Og i kottet? Thomas Dybdahl i duett med en kvinne. Baricco skriver om silke og utilgjengelig kjærlighet. Den sterkeste kjærligheten. Den der all kjærligheten konsentreres om en eneste sans: synet. Kanskje det er der tanker blir til. I møtet mellom synet og hjernen - i øyeblikket. I mellomrommet rett før hjernen registrerer. Noen kommer opp trappen til stua og pus reiser seg på bakbeina og speider som en marekatt på savannen. Vi skal ikke spise Piggvar Aida eller Ål Poulette. Tankene kommer helt av seg selv og kjærligheten kommer og går. Sola er tilbake og vi skal spise tomatsuppe i kveld. Nå er kaffen klar.
Kommentarer
Legg inn en kommentar