Huskatt vs villkatt

Karla

Sara

Skal jeg sammenligne min huskatt, som forøvrig er kvart bengal, med et av de store kattedyrene blir det leopard. Det er utrolig å se de samme bevegelsene og uttrykkene i leoparden Karla som jeg ser i Sara. Når de er lekne og har et noe fårete utrykk, når de ligger på lur fordi de har hørt for lenge siden at jeg kommer, og spretter fram for å skremme meg, eller tilogmed angripe meg i det jeg ankommer. Når de er irritert eller sure og helst vil ha meg vekk. Og her kommer min respekt for leoparden inn. Når min katt Sara er lei meg setter hun klørene i nærmeste lem og holder fast med forpotene mens hun paralellt sparker fra med bakbeina. Sara kan være i det mykeste og mest kosete humør, men uten forvarsel ombestemmer hun seg og blir lei og vill. Kjent? Hva om Sara var Karla.

"Får du ikke lyst til å gå inn til henne?" ble jeg spurt en gang jeg lekte gjemsel med Karla, men hun fra innsiden av buret og jeg på utsiden. Det får jeg lyst til, men jeg kjenner Sara..og jeg har sett Karla med mat og de øynene får man ikke lyst til å være nære. Men så vakker og vill og fasinerende!

Hva er det med blikket til kattedyr som fasinerer meg så? Det har en renhet og en klarhet som ikke kan misforståes. Vi er så vant til å tolke blikk, men en katt forstiller seg ikke. Ser du sinne, så er det sinne. Ser du lek, så vil hun leke. Ingen misforståelser. Det er vel befriende enkelt!