Gå til hovedinnhold

s o r r y m u m om kapitalisme og globalisering - hva ville mormor gjort?



S o r r y m u m synes globalisering og kapitalisme er vanskelig – hva ville du gjort med det, mormor?

 

Går verden av hengslene? Globaliseringen legger verdens kriser på alles skuldre. Flyktningkriser er også en del av globaliseringen. Kapitalistene (vi) tviholder allikevel tidvis på at vi ikke er en del av globaliseringen når vi plukker fordelene globaliseringen bringer, men avviser den når det ikke er til vår fordel. Vi handler på nettet fra fjerne land og får plastleker og sminke rett hjem i postkassa fra Temu. Med byttelapp i tilfelle fargen var feil. Hva skjedde med å få pakkene helt hjem, forresten? Annen historie. 

 

Men vi sender tilbake kvinner og barn og tenåringer og pensjonister som flykter til Europa for å faktisk få en mulighet til å overleve. For eksempel Aurora fra Sudan som er høygravid og håper barnet og hun selv får en mulighet til å overleve på et annet kontinent. Hun ønsker seg en liten bit av overflodstaffelet. Hun setter seg i en overfylt båt og begynner på reisen over vinterhavet uten å vite om båten blir dyttet tilbake når de er framme, om den synker, om hun og barnet overlever, om hun blir satt i interneringsleir eller om hun blir sendt rett «hjem» igjen. Hun får kanskje prisrabatt på neste forsøk. Som en returpakke på en feilslått netthandel.

 

Noen av oss føler ansvar og har behov for å handle. Noen later som ingenting og de fleste har nok med seg og sitt og oppussing og hytteturer og hva-skal-jeg-ha-på-meg-i-dag. Jeg er også en av de.

 

Jeg tror du ville hjulpet om du kunne, mormor. Men du hadde hendene fulle som «arbeidsledig» alenemor til seks barn. Du syltet og saftet og vasket og trøstet og meklet og matet. Du skulle hatt hjelp. Du som mistet mannen din mens barna var små. Som ikke hadde eget hjem og flyttet rundt med seks håpefulle til du klarte å kjøpe mormorhuset ved elven. Kan vi forvente at de som selv strever med å holde sitt eget hode over vannet, og i tillegg har ansvaret for seks andre småhoder og en svigermor på loftet som banket i gulvet med stokken sin når hun ønsker et glass vann fra brønnen? Eller når barnelatter og bråk ble for mye? 

 

Mormors situasjon er ikke ulik Auroras situasjon. Og dersom elven ved mormorhuset hadde flommet over og alle måtte flykte opp i heia og bo under en busk, eventuelt flere busker, eller på en løen låve sammen med kuene. Eller dersom gjenger fra Stavanger kom over fjellet og slo ihjel alle i Lyngdal fordi de ville at Lyngdal også skulle være Stavanger? Eller at det ble tørke og regnet ble borte og elva ble borte og alle potetene (eller jårpla som de sier i Lyngdal og som de også sier i Frankrike – pommes de terre: jordepler) skrumpet inn og det blir ikke rips uten vann, eller høner, eller fisk – og mormor & co hadde stått i fare for å sulte ihjel? Skulle de på heia sendt mormor tilbake til Lyngdal fordi de der oppe ville ha alt og mere til helt for seg selv? 

 

Kjære mormor, hva ville du gjort med dagens verdenssituasjon? Jeg vet. Du ville ikke gjort noe. Det ville du ikke hatt kapasitet til. Eller midler. Du hadde nok med barn og hus. Høner og hest. Sylting og klesvas. Du hadde kaldt vann på kjøkkenet som du pumpet opp fra brønnen. Du hadde en stor kjele med vann konstant stående på komfyren for å varme det opp. 

 

Men hva ville du sagt til meg nå? Jeg som sitter på den gyldne gren. Jeg tror du ville sagt at jeg må hjelpe hvis jeg kan. Jeg kan. Har sterke skuldre, jeg. Tenker jeg har arvet dine, mormor.

Til slutt - hvorfor har jeg lagt ut et bilde av fisk? De er fra Middelhavet.


Hilsen s o r r y m u m

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

s o r r y m u m meets the people - Piri from Aitu, Cook Islands - the bread changed everything

Piri on Rarotonga. "You can only appreciate so many mountains and beautiful lakes, sunsets and turquoise lagoons - then you have to meet the people ", a friend once said. And he was right. When travelling over time, as I did a year, your surroundings start to not give any meaning. You stop seeing and appreciating nature. Nature fatigue . Very interesting phenomena that can even make you sad and depressed. Pointing out the reason helped. I knew I had to meet the people, so I changed my focus. On Rarotonga, an island in the Cook Islands, I met Piri. In 2002. First at his coconut-tree-climbing show where we als where taught how to make a fire with sticks and to cook with hot stones in the ground. We all had to work together and it gave meaning. It  took us half a day to cook the meal. Piri making a fire. The stones were heated by the fire we made. Piri worked hard with dry moss and two sticks and we all gave shelter from the wind so he could nurture the fire. Piri work...

Old edition of Moby Dick by Herman Melville

Can anyone help me sort out which edition this is and if it is of any value?  Published by  Sampson Low, Marston & Co. Ltd . Quote:  PRINTED IN GREAT BRITAIN BY PURNELL AND SONS, PAULTON, SOMERSET,  ENGLAND. Moby Dick, or the Whale by Herman Melville Moby Dick or, The Whale is a novel by Herman Melville, first published in 1851. It is considered to be one of the Great American Novels. The story tells the adventures of wandering sailor Ishmael, and his voyage on the whaleship Pequod, commanded by Captain Ahab. Ishmael soon learns that Ahab has one purpose on this voyage: to seek out Moby Dick, a ferocious, enigmatic white sperm whale. In a previous encounter, the whale destroyed Ahab's boat and bit off his leg, which now drives Ahab to take revenge. Wikipedia Was Moby Dick a Real Whale? By Robert McNamara , About.com Guide The great white whale portrayed in Herman Melville's classic novel Moby Dick was fictitious. But remarkably, it was based on a...

s o r r y m u m på 60-tallet - melkespann, komper og laksedød - hva gjorde mormor?

1963 En vakker sommerdag på 60-tallet. Ikke alle kvinner stod på barrikadene og ikke hele tiden. Skulle vel ikke slutte å være kvinne? Skulle det ikke bare være greit å strikke ? Greit å melke ? Greit å slumre i sola i fluktstolen? I hagen med bena i nesten nyklippet gress. Grave tærne ned i gresset og kjenne kjøligheten fra svart muld. Snu seg og titte rundt stolryggen for å se hvem som kjører lastebil forbi. Kanskje er det storebror? Støver litt fra grusveien som er sommertørr, men det gjør ikke noe for det er sikkert to timer til neste bil kjører forbi. Lure på når bonden Isak inne i garden skal komme og hente de tomme melkespannene . Kanskje onkel rir forbi på hesten som ingen forstod hvorfor han kjøpte, men kanskje han bare elsket hester, Onkel Kåre. Kanskje er det tidlig ettermiddag og knaskje har de hvite syrinene nettopp avblomstret. De skal melke snart, skal de ikke? Kanskje de har ekstra melkespann i fjøset . Kanskje de bytter de tomme med med fulle spann av varm ...