s o r r y m u m om kapitalisme og globalisering - hva ville mormor gjort?

S o r r y m u m synes globalisering og kapitalisme er vanskelig – hva ville du gjort med det, mormor?

 

Går verden av hengslene? Globaliseringen legger verdens kriser på alles skuldre. Flyktningkriser er også en del av globaliseringen. Kapitalistene (vi) tviholder allikevel tidvis på at vi ikke er en del av globaliseringen når vi plukker fordelene globaliseringen bringer, men avviser den når det ikke er til vår fordel. Vi handler på nettet fra fjerne land og får plastleker og sminke rett hjem i postkassa fra Temu. Med byttelapp i tilfelle fargen var feil. Hva skjedde med å få pakkene helt hjem, forresten? Annen historie. 

 

Men vi sender tilbake kvinner og barn og tenåringer og pensjonister som flykter til Europa for å faktisk få en mulighet til å overleve. For eksempel Aurora fra Sudan som er høygravid og håper barnet og hun selv får en mulighet til å overleve på et annet kontinent. Hun ønsker seg en liten bit av overflodstaffelet. Hun setter seg i en overfylt båt og begynner på reisen over vinterhavet uten å vite om båten blir dyttet tilbake når de er framme, om den synker, om hun og barnet overlever, om hun blir satt i interneringsleir eller om hun blir sendt rett «hjem» igjen. Hun får kanskje prisrabatt på neste forsøk. Som en returpakke på en feilslått netthandel.

 

Noen av oss føler ansvar og har behov for å handle. Noen later som ingenting og de fleste har nok med seg og sitt og oppussing og hytteturer og hva-skal-jeg-ha-på-meg-i-dag. Jeg er også en av de.

 

Jeg tror du ville hjulpet om du kunne, mormor. Men du hadde hendene fulle som «arbeidsledig» alenemor til seks barn. Du syltet og saftet og vasket og trøstet og meklet og matet. Du skulle hatt hjelp. Du som mistet mannen din mens barna var små. Som ikke hadde eget hjem og flyttet rundt med seks håpefulle til du klarte å kjøpe mormorhuset ved elven. Kan vi forvente at de som selv strever med å holde sitt eget hode over vannet, og i tillegg har ansvaret for seks andre småhoder og en svigermor på loftet som banket i gulvet med stokken sin når hun ønsker et glass vann fra brønnen? Eller når barnelatter og bråk ble for mye? 

 

Mormors situasjon er ikke ulik Auroras situasjon. Og dersom elven ved mormorhuset hadde flommet over og alle måtte flykte opp i heia og bo under en busk, eventuelt flere busker, eller på en løen låve sammen med kuene. Eller dersom gjenger fra Stavanger kom over fjellet og slo ihjel alle i Lyngdal fordi de ville at Lyngdal også skulle være Stavanger? Eller at det ble tørke og regnet ble borte og elva ble borte og alle potetene (eller jårpla som de sier i Lyngdal og som de også sier i Frankrike – pommes de terre: jordepler) skrumpet inn og det blir ikke rips uten vann, eller høner, eller fisk – og mormor & co hadde stått i fare for å sulte ihjel? Skulle de på heia sendt mormor tilbake til Lyngdal fordi de der oppe ville ha alt og mere til helt for seg selv? 

 

Kjære mormor, hva ville du gjort med dagens verdenssituasjon? Jeg vet. Du ville ikke gjort noe. Det ville du ikke hatt kapasitet til. Eller midler. Du hadde nok med barn og hus. Høner og hest. Sylting og klesvas. Du hadde kaldt vann på kjøkkenet som du pumpet opp fra brønnen. Du hadde en stor kjele med vann konstant stående på komfyren for å varme det opp. 

 

Men hva ville du sagt til meg nå? Jeg som sitter på den gyldne gren. Jeg tror du ville sagt at jeg må hjelpe hvis jeg kan. Jeg kan. Har sterke skuldre, jeg. Tenker jeg har arvet dine, mormor.

Til slutt - hvorfor har jeg lagt ut et bilde av fisk? De er fra Middelhavet.

Hilsen s o r r y m u m