s o r r y m u m

Vi skal alle dit – til midten. Til midten med alle mulighetene og alle krisene i overgangen. Hvordan ser vi på det som var, hvor er vi og hvor vil vi? Hva er en krise? Er en krise bare grusomt – noe vi skal tåle oss gjennom? I midten. Foto:K.Udland For noen er krisen i midtlivet det de ikke gjorde. De studiene de ikke tok. De ordene de ikke sa. De reisene de ikke hev seg på og de menneskene de ikke gikk veien med. Blindgatene som stoppet dem, motorveiene som var for brede og stiene som var for trange.  For noen er krisen i midtlivet sorgen over det som ikke ble og det som ble helt feil. En del av krisen blir en sorgprosess - med sine faser – og kanskje er det denne delen av midtlivet mange kjenner mest på? Kanskje er det derfor midtlivet har fått dårlig rykte og sprer frykt og panikk om seg. For noen er muligheten i midtlivet å akseptere valgene de tok og veiene de gikk. At de tok det riktige valget den gang og ikke hadde kunnskapen de har i dag for å gjøre et and...

"Kjerringa mot strømmen". Illustrasjon: Carl Larsson Det var en gang ei kjerring. Har man først sett på emnet "kjerringer" øker fokuset ytterligere. Man observerer, erfarer, går i prosesser og konkluderer. For jeg ser de rundt meg. Kjerringene. Sittende fast med kroknesa si i hver sin stubbe. Magre i sinn. De sitter fast med nesa, men klorer seg fast med magre, sterke hender. Eller små, lubne. Stubben har dype røtter, men intet bladverk. Ingen vekst. Ingen lysegrønne blader om våren eller kalde grener om vinteren som sparer sevjen. Er man fast er man statisk. Og med nesa i stubben ser du ikke langt. Men hva er så egentlig kjerringenes stubbe? Det kan være så mangt, men den har røttene sine dypt nede i frykten og makten. Stubben kan være en jobb kjerringa tviholder på for å oppnå status, en mann med tykk lommebok, en usedvanlig vakker kvinne (husk at kjerringer kommer i begge kjønn), et vakkert hus fra Bonytt eller hva som helst som holder fasaden.  Nå kan ...