s o r r y m u m undrer - midtlivet , kriser, kaos og livet i tabell

Vi skal alle dit – til midten. Til midten med alle mulighetene og alle krisene i overgangen. Hvordan ser vi på det som var, hvor er vi og hvor vil vi? Hva er en krise? Er en krise bare grusomt – noe vi skal tåle oss gjennom?

I midten. Foto:K.Udland

For noen er krisen i midtlivet det de ikke gjorde. De studiene de ikke tok. De ordene de ikke sa. De reisene de ikke hev seg på og de menneskene de ikke gikk veien med. Blindgatene som stoppet dem, motorveiene som var for brede og stiene som var for trange. 

For noen er krisen i midtlivet sorgen over det som ikke ble og det som ble helt feil. En del av krisen blir en sorgprosess - med sine faser – og kanskje er det denne delen av midtlivet mange kjenner mest på? Kanskje er det derfor midtlivet har fått dårlig rykte og sprer frykt og panikk om seg.

For noen er muligheten i midtlivet å akseptere valgene de tok og veiene de gikk. At de tok det riktige valget den gang og ikke hadde kunnskapen de har i dag for å gjøre et anderledes valg. Og kanskje et riktig valg? Vi kan redefinere fortiden i midtlivet. Prøv. Så er vi midt i livet. Men: 

”Hvor skal vi nu, lille du?” 

Nå har vi et hav av erfaringer å ta av. Så skjer det at valgene blir vanskeligere – vanskeligere fordi vi vet mer og kunnskap gir ansvar. Og kanskje så mye ansvar at vi glemmer følelsene oppi all kunnskapen. Følelsene vi handlet på før midtlivet. Før erfaringen. Nå burde vi jo ha full kontroll og gjøre alt riktig. Så blir det krise igjen. Krise og kaos. Valg uten følelser. Men det fine nå er at vi kanskje ikke bryr oss så mye. Gjør vi en feil kan vi reise oss igjen, riste løs og vite at verden går videre.

Tabell 1: Livet i tabell - et forslag

Tiden	Handler på	Tilstand	Resultat.....	...og/eller
Før-i-tiden	Følelser	Kaos uten kunnskap	Anger	Det-går-bra
Midtlivet	Behandler	Krise/mulighet	Anger/aksept	Det-går-bra
Etterpå	Kunnskap	Kaos uten følelser	Anger	Det-går-bra

Kanskje vi skal bite tennene sammen, smile og innta en det-går-bra holdning oftere. Kanskje livet alltid vil være i kaos på minst en arena. Kanskje den eneste muligheten til balanse er anger fulgt av aksept fulgt av det-går-bra. Ikke gjør det så vanskelig. 

“Hummer din dummer, det blir man inte mätt på!” sang Cornelis Vreeswijk og foretrakk brune bønner. Middles i midten kan være bra nok, det. Takk fra midten. 

s o r r y m u m