Jeg får alltid lyst til å reise på 17. mai. Kanskje det har noe med tog og bevegelse å gjøre, kanskje rømme, kanskje vårvindene fra sør lokker - kanskje det bare er noe i lufta jeg kjenner som gjør at jeg vil sitte på et fly i timevis til nye destinasjoner og lukter og opplevelser og nytelser og prøvelser. Som gjør at jeg kjenner dragningen mot Victoria Falls, for eksempel. The Falls. Hoppe fra en bro. Nyte en solnedgang fra terrassen på Victoria Falls Safari Lodge med beina på rekkverket og bøfler og elefanter på vei til vannhullet rett der nede. Og frekke apekatter på ver andaen min. Snuse inn lukten av afrikansk jord igjen. Til et glass kjølig hvitvin. Min dekadente side popper opp her..Kjenne dusjen fra fossene og spenningen på broen igjen før svevet inn i den totale frykten. Kjenne den digre hanelefanten som beveger seg der under meg. Spise kudu med hun som tar reisen som var planlagt en gang med maken, men som aldri ble noe av - nå er han borte og hun reiser alene. 70 år og mør...