s o r r y m u m

Jake  Afrikanske elefanter kan tilvennes mennesker, avvennes igjen og settes fri. I en lang prosess som kan lykkes. Med for eksempel foreldreløse eller skadde elefanter som presenteres for en flokk. Dette kan jeg lite om, men jeg red på Jake. Han er en "overskuddselefant" i ett område og kan bli en kapasitet i et annet. Det kan ta år. Dyrene har tilgang på store naturområder med trygge rammer i en periode. De jobber som guider 2 timer pr. dag med turister på ryggen. Opplevelser som dette gir meg dyp respekt for en art. Det gir meg lyst til omsorg,ivaretagelse og å få være så nære et individ, selv for en kort stund.  Fikk jeg kontakt? Eller var det bare meg? Jeg følte det selv og det gjør det virkelig nok. Fantastiske Jake som spiste underveis og rykket med seg et lite tre han bar på og mumset bladene av. Matpakken til Jake. Jeg kan ikke engang forestille meg at noen en gang kunne tenke seg å skade ham.  "Ta-bilde-av-meg-da".  Takk for turen, vakre,...

Toki Håndmatet med hestekjøtt og levende larver, ederkopper og kjærlighet. I Zimbabwe. Hvem har livets rett? Hvem bestemmer hvilke arter vi skal ta vare på? Har en løveunge større rett til livet enn en fugleunge? Etter åtte uker i Tokis liv er svaret nei. Om man skal måle det i kjærlighet og gleden det gir å  ivareta et liv - å redde et liv - er svaret nei.  Det var verdt å våkne opp om morgen til snatringen av en sulten fugleunge på rommet der han og broren Nice sov om natten når det var for kaldt ute. Tørke opp bæsj og bytte drikkevann. Sitte i timer i det store buret med dem for å sikre at de klarte seg sammen med de andre fuglene. Sikre at de fikk sin del av plassen. Den inderlige lykkefølelsen når det var tid for mat og to sultne fulgte meg løpende hele veien langs buret til døren og stilte seg opp med åpne nebb og tillit. Nysgjerrig napping i øyebryn og tydelig gjenkjenning. En lang hvil på hodet mitt.  "Ta-bilde-av-meg-da".

Karla lener seg mot gjerdet og forlanger å bli klødd. I serien "ta-bilde-av-meg-da" er leoparden Karla først ute. Hun er 5 år og bor på Chipangali Wildlife Orphanage & Research Center utenfor Bulawayo, Zimbabwe. Karla er godt over gjennomsnittet kjælen og leken for leoparder, liten av vekst og velfødd. Som katter flest er hun uforutsigbar og egenrådig og det er forunderlig at enkelte mennesker foretrekker katter fremfor for eksempel forutsigbare og mer stabilt vennlige kjæledyr som hunder. Hun er for tilvendt mennesker og har derfor fast bopel på Chipangali. Nabokatten er klar for utskriving og venter på klarsignal fra myndighetene. På Chipangali kan du jobbe som frivillig - en fantastisk ferieform. Opplev det genuine, fysisk hardt arbeid(trening), fantastiske mennesker og vidunderlige dyr. Inspirasjon og påfyll i et vakkert land! Karla viser et sterkt ønske om å spise i fred. Hønen er plukket og skal intaes. Se: www.chipangali.com  

Mormor hekler. Hva skjedde med Mormor-rollen? Hvem har en mormor som hekler? Med forkle på. I fluktstol i hagen på Sørlandet. Før hun går inn og steker lapper til fire barnebarn. Lapper med natron og rømme i som stekes langsomt i jernpannen foran fire par øyne som utålmodig venter på å legge rørte jordbær på verdens beste lapper og stappe de i seg. Mormor med hvitt hår og slipestein bak huset ved inngangen til potetkjelleren. Bak det hvitmalte huset med blondegardiner og varme furugulv. Huset på andre siden av veien for melkerampen der bonden setter melkespannene sine for avhenting om morgenen. Huset mellom melkerampen og hesjene og lukten av tørt høy i sommervarmen. Lapper med nyrørte jordbær og hjemmelaget ripssaft til. Hvem er den Mormoren nå?